Sosiale medier, makt og demokrati

I dette innlegget skal jeg forsøke å svare på følgende spørsmål: Bidrar sosiale medier til demokratiet? 

 

Medieutvikling

Det var ikke før på slutten av det tjuvende århundre at internett ble allemannseie, og nå er det integrert i de aller flestes liv. Internett har vist seg å være en veldig nyttig oppfinnelse på mange vis, og det mest interessante som ble tilgjengelig gjennom internett er sosiale medier. Sosiale medier har etablert nye og innovative måter for mennesker å komme i kontakt med hverandre.

Siden år 2000 har andelen av den norske befolkningen som daglig bruker internett økt fra 27% til hele 87% i 2015. I 2015 brukte vi gjennomsnittlig 127 minutter på internett hver dag, og av de som bruker tid på internett daglig var 70% innom Facebook og 40% innom andre sosiale medier.

Andelen personer med smarttelefon har også økt betraktelig de siste årene. Hele 85% av nordmenn mellom 9-79 år eier eller har tilgang til smarttelefon. Denne utviklingen har hatt stor påvirkning på antall timer og minutter vi bruker på internett daglig. Man trenger ikke lengre å ha en PC tilgjengelig for å være på internett. Man kan være på internett hvor som helst, når som helst, så lenge man har telefondekning.

Hvordan vi bruker mediene endret seg veldig ved internettets inntog, og i 2011 oversteg bruken av internett bruken av lineær TV. I tillegg har bruken av nettaviser økt betraktelig siden 2001 og er nå forbigått papiraviser. Internett gir deg mange flere muligheter enn hva man får med lineær TV og papiraviser. Det er du selv som bestemmer hvor og når informasjonen skal innhentes.

Skjermbilde 2016-05-31 kl. 11.20.15

 

Hvorfor bruker vi tid på sosiale medier?

Da jeg stilte meg selv dette spørsmålet, fant jeg egentlig ingen god grunn til å forsvare min overstadige sosiale medie-bruk, men det har noen andre gjort. I 1987 lagde medieteoretikeren McQuail en liste for å oppsummere grunnene til at folk brukte så mye tid på massemedier. Det han kom frem til var at man brukte massemedier for å dekke fire grunnleggende behov: Informasjon, underholdning, fellesskap og kontakt og personlig identitet. Denne listen ble skrevet på en tid hvor sosiale medier ikke ennå eksisterte, men den kan også brukes til å forklare hvorfor vi nå bruker så mye tid på sosiale medier. Som Ida Aalen sier: «…folk har de samme behovene som før. De har bare fått en ny teknologi som dekker disse behovene: Sosiale medier.»

Informasjon: Det er menneskelig å ønske å holde seg oppdatert og søke ny kunnskap. Sosiale medier har gjort det lettere å få tak i denne informasjonen, og man trenger ikke lengre å være aktivt oppsøkende. Tidligere måtte man kjøpe en avis for å bli informert, men nå kan man skaffe seg informasjon om hva som skjer i verden kun ved å scrolle seg gjennom Facebook. Man ser også nå at mediehus og sosiale medier smelter mer og mer sammen. Facebook lanserte i 2015 «Instant Articles» som er et publiseringsverktøy hvor man kan publisere og lese artikler uten å behøve å forlate appen. Dette gjør det lettere for mottaker å skaffe seg informasjonen raskt og formatet et tilpasset enheten man leser den fra.

Underholdning: Sosiale medier er et fantastisk verktøy for å holde seg underholdt. På Facebook, Instagram, Twitter og Youtube finner man enkelt morsomme videoer, bilder og tekster som får tiden til å fly. Sosiale medier funger på mange måter som en virkelighetsflukt, en måte å koble ute og slappe av.

Fellesskap og kontakt: Det å være en del av et felleskap og i samhandling med andre mennesker er en av primærbehovene hos mennesker. Sosiale medier har gjort det mulig for oss å vær nær andre uten å fysisk være det. Vi kan holde kontakt med venner og kjente, føle en tilhørighet og være en del at et felleskap som erstatning for sosialt samvær.

Personlig identitet: Sosiale medier har gitt mennesker en plattform til å uttrykke seg selv og skape en identitet. Identitet skapes via det man gjør og hvilke verdier man har, og i sosiale medier kan man selv velge hva man ønsker at folk skal vite om selv selv, og derav skape og bygge sin egen identitet. Forbilder og rollemodeller er også en viktig del av ens identitet, og på de sosiale mediene kan man føle mennesker man ser opp til og la seg inspirere.

Psykologiske aspekter

I tillegg finnes det noen psykologiske aspekter som begrunner bruken av sosiale medier. En studie fra 2013 viser til en sterk forbindelse mellom Facebook og hjernens belønningssenter, nucleus accumbens. Dette senteret prosesserer belønningsfølelser om ting som mat, sex, penger og sosial aksept. Når vi får positive tilbakemeldinger på Facebook aktiveres denne delen av hjernen. Jo større intensitet i bruken av Facebook, jo større er belønningen. I denne undersøkelsen ble det kun undersøkt Facebook, men man kan godt dra disse resultatene over i andre sosiale medier som for eksempel Instagram.

 

 

Sosiale mediers påvirkning på samfunnet

Hvem har makt i de sosiale mediene?

Det er mye forskning som peker på at sosiale medier fører til større sosial kapital, derav makt, men det er hovedsakelig tre hypoteser som står frem:

Den første hypotesene er at de rike blir rikere. Har man allerede stor sosial kapital, kan sosiale medier være med å forsterke denne kapitalen. Opinionsledere i samfunnet kan ved å benytte seg av sosiale medier bli mer kjent og få mere makt og innflytelse. Ta for eksempel Statsminister Erna Solberg som har nesten 192.000 twitter-følgere. Hun trenger ikke lengre gå via de tradisjonelle mediene for å komme i kontakt med folket og velgerne, men hun kan snakke direkte til de og opprettholde en dialog.

Den andre hypotesen er at de fattige blir rikereDet vil si at de som har lav sosial kapital og er relativt anonyme kan bruke sosiale medier til å utvide sitt nettverk og skaffe seg større sosial kapital. Selv om Norge har et representativt demokrati, betyr det ikke at man overlater all ansvar til representantene. Som borgere har man rett til, gjennom ytringsfriheten, å uttrykke sine meninger. Sosiale medier har gitt mennesker en plattform til å kommunisere med politikere og viktige samfunnsaktører på en måte som kan være med å påvirke hvordan landet styres.

Den siste hypotesen er at de fattige blir fattigere. Dette er den mest dystre hypotesen, og den sier at mennesker som velger å kommunisere på nett blir mindre sosiale i det virkelige liv og stenger seg inne. Dette kan føre til ensomhet og depresjoner. Man mister sosial kapital for man ikke har et virkelig liv, kun et digitalt.

 

Hvilke muligheter har sosiale medier til å styrke demokratiet?

Demokrati, også kalt folkestyre er en styreform hvor borgere deltar i viktige beslutninger. I Norge har vi styreformen representativt demokrati, som betyr at folket velger representanter til å styre landet. Det står i motsetning til direkte demokrati, der befolkningen beslutter direkte i enkeltsaker.

Sosiale medier har gjort verden mindre og man har lettere tilgang på informasjon enn man tidligere hadde. Man kan si at sosiale medier er med å styrke demokratiet på hovedsakelig tre måter:

  1. Sosiale medier styrker deltakelse gjennom at flere har mulighet til å si sin mening. Ytinger i offentligheten er ikke lengre forbehold opinionsledere og viktige samfunnsaktører. Overgangen fra tradisjonelle medier til sosiale medier har gitt et større rom for offentlig debatt.
  2. Med sosiale medier når man flere raskere. Det gir større rom for spredning, via for eksempel å dele artikler og meninger og dette kan igjen skape en viral effekt.
  3. Sosiale medier gir bedre tilgang på informasjon. Det er lettere å finne informasjon om for eksempel hva politikere mener og står for, noe som kan påvirke hva man velger å stemme på ved Stortingsvalg eller Kommunevalg.

 

Ytringsfrihet eller hets?

Et at de viktigste demokratiske rettighetene man har er ytringsfriheten. I den norske grunnloven §100 står det skrevet «Ytringsfrihet bør finne sted». Man har rett til å ytre og motta meninger, ideer og budskap, uansett medium, uten innblanding fra myndighetene. Dette betyr likevel ikke at man kan si alt man vil uten konsekvenser. Straffeloven begrenser ytringsfriheten hvis ytringene er skadelig for rikets sikkerhet, truer samfunnsfreden og opphisser til hat, krenker andre, bryter taushetsplikt eller bryter personopplysningsloven.

Internett har tilført samfunnet enorme mengder goder, gitt mennesker flere og enklere muligheter til å uttrykke seg. Alle kan velge å dele sine meninger, og det er ingen begrensninger i forhold til når og hvor ytringene kommer frem eller hvordan de mottas. Med dette kommer også noen baksider. Netthets er et økende problem. Flere og flere opplever å motta hatefulle ytringer over nett, og vi får stadig høre om nye sjokkerende historier.

Hvordan forhindrer man at sosiale medier misbrukes på denne måten? Skal man stenge ut nettroll fra sosiale medier? Dette mener faktisk 1 av 3 nordmenn. Dette er å ta fra noen ytringsfriheten, og vil igjen skade demokratiet. Ytrer man seg på nett, eller andre steder, på måter som føles truende for mottakeren faller dette under straffeloven, og bør håndteres deretter. Det jeg tror er viktigere, er at man sier i fra og politianmelder ytringer som oppfattes truende. Ved å gjøre dette skaper man en kultur som sier at dette ikke er greit, og at dette skal ikke tolereres. Det er enkelt å lage falske profiler på sosiale medier, og de som blir stengt ute, vil finne nye veier inn igjen. I stede for å stenge disse nettrollene ute fra de sosiale mediene, så anmeld de heller og la de få den straffen som loven tilsier.

 

Sosiale medier i politisk opprør

I 2010-11 brøt det ut en rekke politiske opprør i Nord-Afrika og Midtøsten, som har fått fellesbetegnelsen Den arabiske våren. Opprørene varierte fra fredlige demonstrasjoner til borgerkriger. I alle landene hvor opprør brøt ut, ble sosiale medier som Facebook og Twitter brukt til å spre budskap fra demonstranter og mobilisere til aksjon. Den arabiske våren har ført til at enkelte autoritære regimer har falt og demokratiske styresett innført. I kjølevannet av opprørene ble det diskutert mye rundt hvor stor påvirkning bruken av sosiale medier hadde på utfallet. Det råder ingen tvil om at sosiale medier hadde en positiv innvirkning på å mobilisere unge, som hadde tilgang til teknologien, men det var likevel ikke avgjørende. Sosiale medier har likevel utvilsomt betydd en maktforskyvning til fordel for den enkelte borger. Hadde man et ønsker om å organisere seg og bli en del av opprøret, kunne man via sosiale medier lettere få tilgang på informasjon om demonstrasjoner og liknende.

 

Konklusjon

Så til å svare på spørsmålet: Bidrar sosiale medier til demokratiet? Jeg mener at det er klare og tydelige bevis på at det faktisk gjør det. Sosiale medier har åpnet for et mer åpent samfunn, hvor alle som ønsker kan delta i samfunnsdebatter og alle har muligheten til å bli hørt. Massemediene kontrollerer ikke lengre informasjonsstrømmene. Vi er våre egne redaktører og kan på lik linje med alle andre være med å påvirke, men samtidig følger det med et ansvar. Ytringsfriheten gir oss retten til å ytre våre meninger, men det finnes en grense for hva man kan ytre seg om. Det er viktig å forstå at det man publiserer på sosiale medier kan føre til viral spredning, og da må man være sikker på at det man skriver er lovlig. Nettroll er nok noe som kommer til å eksistere så lenge det finnes internett. Det som da er viktig er at man ikke lar hatefulle ytringer og trusler gå ustraffet hen. Opplever man å bli truet eller sjikanert over nett, skal dette anmeldes. Dette vil sende et signal om at det er ikke et slikt samfunn vi ønsker å leve i.

 

Øvrige kilder:

Ida Aalen: En kort bok om sosiale medier (2013)

Forelesning med Cecilie Staude (20.04.16)

Forelesning med Svein Tore Marthinsen (22.04.16)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *